Hvor har Susanne Christensen vondt?

Av Ole Texmo, Forum for menn og omsorg

Med henvisning til forfatteren av boken hun skal anmelde (Knut Kolnars Pornutopia i Klassekampen 01.10.11) skriver Susanne Christensen om den nye situasjonen for det mannlige kjønn ”som er mindre vant til å bli framstilt som objekt, med de fordeler og ulemper det bringer med seg”. Christensen benytter anledningen til å raljere over ”sinte unge menn” hvor hun til sist namedropper to hete navn: ”… eller de heter Harald Eia og Anders Behring Breivik og bruker ulike metoder for å bringe sitt budskap fram i offentligheten”.

Jeg hadde egentlig tenkt å la dette ligge om det ikke var for oppmerksomheten av sammenligningen mellom Eia og ABB i VG og Dagbladet 18.10.11 hvor Christensen er sitert på uttalelser hun har kommet med for å rettferdiggjøre sitt fremstillingsgrep. At en særdeles feminismepro avis som Klassekampen velger seg kandidater som kan mistenkes for å være lesbiske mannehatere som anmeldere av litteratur om kjønn får så være. Langt verre er det at deres anmelder i dette tilfelle hvor hun i stedet for ydmykhet, heller velger å si at ”Jeg må tilstå at jeg oppfatter deg (til Harald Eia) og ABB som menn med armen i været i det samme klasselokalet. Dere har spørsmål om kjønn, dere har vondt og vil gjøre om på ting”

Det må utvilsomt være Hjernevask-serien til Harald Eia anmelder Christensen ønsker å benytte anledningen til å sverte. I serien stilte Eia en rekke spørsmål til norske kjønnsforskere som på grunn av svarene kjønnsforskerne ga bragte deres fag i miskreditt. Mer og mindre fortjent vil noen si. Eias fremstillingsgrep har blitt diskutert opp og i mente. Kjønnsforskerne har ikke blitt sensurert når de har brukt sine midler og kontakter i media til å rettferdiggjøre seg. Men særlig klokere på faget deres har vi ikke blitt. Knut Kolnar er også en slags kjønnsforsker. Anmelder Susanne Christensen skulle gjerne sett at forfatter Kolnar i sin bok hadde fremstått som en highbrow, en Camille Paglia på norsk. Hun om det.

Harald Eia er først og fremst mediamenneske og har selvsagt ikke vondt for å forsvare seg når han ”har vondt” og hvis han virkelig føler seg såret av sammenligningen. Det er ikke ueffent å vise til ”hva han skal si til sine barn” når han nevnes i samme drag som massemorderen. Klassekampens redaktør Bjørgulv Braanen må selvsagt beklage men heller ikke han kan dy seg: ”hvis jeg var Eia, ville jeg kanskje tenkt at denne VG-forsida med bilde av pappa og ABB er verre enn en setning i en anmeldelse”. Det redaktør Braanen kanskje burde ta inn over seg er om denne type anmeldere med denne type holdninger til menn egentlig er et pluss for avisa som fremdeles har status som landets fremste kulturavis. Mer og mindre fortjent.

Christensens anmeldelse slutter med et par spørsmålstegn: ”Hvis vi ler av en studie som Kolnars, bør vi ikke le fordi det gjør vondt? Fordi vi føler disse voksesmertene på kroppen?” Er dette til å bli klok av? Christensen har erklært sans for ”den pagliske penns polemiske skarphet” og påberoper seg også sin egenerklærte policy om ”sexy sakprosa”. Hun klasker til med svulstige overdådigheter på tørre møkka; hun både vil og ikke vil ha massekulturens overfladiskheter; i det ene øyeblikket er det analyse hun lengter etter, i det neste går hun langt utenfor teksten og rakker ned på ”sinte menn” hinsidiges relevante sammenhenger og sammenligningsobjekter. Hvor har Susanne Christensen vondt? Hvis det er på unevnelige steder får hun heller gjøre som vi gjør på de kanter av landet jeg bor: ta seg en tur til dyrlegen. Med de fordeler og ulemper det bringer med seg.